Ny seng og nattbord (skitbillig) med egen vri

For lenge siden kjøpte jeg to Tarva nattbord. Det er Marius som valgte dem ut da vi kjøpte dem. For han trengte noe ordentlig på grunn av pustemaskinen han behøver når han sover og den må jo stå et sted. Helst ved siden av senga…

Men ettersom det var så mye annet som skulle ordnes midt i det hele så hadde jeg bare lagt de på vent under senga i et par måneder. Nå har jeg endelig fått rota meg til å få ordnet det.

Jeg beiset toppen og bena i Mocca Lady interiørbeis. Jeg tok kun ett strøk med svamp og brukte klut for å bli kvitt overflødigheter umiddelbart.


Mens toppen og bena tørket malte jeg skuffene sort. Nå skal det nevnes at jeg er litt usikker på om jeg liker skuffene i sort, men tenke å gi det litt tid for å se om jeg stadig liker det de neste par ukene. Om det viser seg at jeg ikke gjør det så ender jeg opp med å male dem hvite som resten av nattbordet.

Mens jeg jobba på som besatt hadde jeg sendt Marius avgårde til Stokke for å plukke opp en sengeramme jeg hadde kjøpt av ei jente. Sengen er kjent som Valentine dobbeltseng fra Skeidar og skal visstnok ha kostet 4995 kroner i sin tid. Jeg derimot fikk den for 500 kr. Det er da 4495 kr spart. Hvordan fikk jeg tak i den? Finn.no selvsagt. Og jeg er superfornøyd!


1 Comment

Syskrinets nye liv

Ifjor vår reiste Marius og jeg til Letohallen i Dal, nord for Oslo. Han skulle på Skala (modellflyshow) og jeg ville på antikkmessa ved siden av. Slik vi så det var det win-win situasjon. Så mens han lallet rundt med sine kompiser og modellset tuslet jeg rundt antikkbodene og så etter mitt neste prosjekt. Litt frem og tilbake i lokalet og jeg fant et gammelt syskrin som jeg antar er fra 80-tallet. Prisen var ikke så alltfor verst heller. Jeg kunne betale 150kr til denne damen og få et helt duganes syskrin, eller jeg kunne reise hjem og gi 900kr til sybutikken på Bøkestredet, valget var rimelig opplagt.

Slik så det ut:
IMG_5225

IMG_5223

Ingenting er ødelagt, alt fungerer som det skal. Men det var jo litt kjedelig da. Så jeg bestemte meg for å demontere det fullstendig, pusse det ned og male det. Og det tar jo selvsagt litt plass ved middagsbordet det. Den papirrullen jeg kjøpte på Ikea har simpelthen vært det mest geniale kjøpet noensinne. Jeg syntes jeg bruker den hele tiden når jeg skal male, pusse eller søle masse med olje. Da ligger det papir under og beskytter bordplata.

IMG_5227

Jeg byttet ut noen håndtak også med en råtten kommode jeg har hatt stående.Pianohengsler i liten størrelse var tydeligvis noe jeg bare skulle drite i. Jeg var i fem forskjellige byggvarebutikker uten at noen av dem enten visste hva jeg snakket om eller hadde noe som ikke var til.. du vet.. piano. Da blir man nødt til å improvisere med mindre hengsler da.

Alt i alt syntes jeg den ble ganske kul.
IMG_5246

IMG_5247

Kommoden med gullglimtet

I Mai skrev jeg om en gammel kommode som egentlig tilhører Marius.
kommode1

I forrige måned brukte jeg et par dager på å slipe den ned ferdig. DEssverre hadde den fått en del slipeskader og andre generelle skader på treverket at jeg måtte finne frem kjemisk tre for å få det til å se pent ut, og da ble det gjort rimelig tydelig at denne kunne jeg ikke bare olje litt for å se bra ut. Noe som er veldig synd for Marius ville aller mest ha den i trehvit. Og siden jeg allerede måtte male den bestemte jeg meg for å sage av håndtakene og fylle i resterende med mer kjemisk tre for å få en glatt overflate. Jeg liker nemlig ikke kjedelige dårlig malte håndtak fra 50-åra.

Opprinnelig så har nok denne kommoden hatt ben, det er ihvert spor etter hvor de har vært skrudd fast og et hint om hvilken størrelse (altså tykkelse) de har hatt. Men Marius mener han ikke husker å ha sett den med ben mens han vokste opp, så da gamblet vi litt mens jeg lette etter nye ben på Etsy og Ebay.
Til slutt fant jeg noen lekre vintage møbelben av tre som sagtens kunne brukes. Egentlig ville jeg også veldig gjerne ha noen lette knotter jeg hadde strippet fra et skatoll vi hadde hivd fordi det var råttent, men jeg fant noen helt greie og nøytrale håndtak på clas ohlson til en grei pris istedet.
En lilla vintage tapet fra Vejle, Danmark klarte jeg å snuble over mens jeg var igang.

Sluttresultatet ble ikke så aller verst heller.

6 Comments

Hastverk før kulda kommer!

expedit-bookcase
I helga var vi en tur på Ikea på Slependen i Oslo. Jeg måtte ha en kallax hylle (tidl. expedit) som jeg hadde planer om å modifisere slik at jeg kunne ha den som tvbenk.

De er jo utrolig praktisk på mange måter og utifra hva jeg ser hva folk lager av «hacks» av denne er det helt fantastisk hvor fleksibel den er. Men at den ikke kommer med enkelte modifiseringsmuligheter for tvbenk forstår jeg ikke.
Den selges heller ikke i de virkelige store variantene som Expedit kom i (5×4 ruter), men samtidig har de gjort den ytre plankeborden tynnere slik at den er lettere å spleise sammen om det skulle være.

Så midt i rushtida på Ikea på en lørdag trasker vi rundt med migreneanfall, pillerus og skrikende unger som maser på foreldrene sine fordi Ikea er bare ikke morsom når du er 2 år gammel. Marius ble rimelig amper etterhvert så vi bestemte oss for å nesten løpe gjennom det meste for å komme fortest mulig ut igjen.

Dessverre viste det seg også at om jeg skulle få kappet ting slik jeg ville så ville jeg trengt en spesiel sag til flere hundre kroner. Det er noe jeg selvsagt ikke gidder å kjøpe for å kappe EN ting, dermed fikk jeg huseieren min til å kappe for meg. Han er jo snekker tross alt. Og etter litt knot i en halvtimes tid var tvbenken endelig på plass.

tvbenk

Huseier’n er grepa kar han.

Kaminstolen som fikk nytt liv

I august reiste vi til Danmark for en uke som vi nesten alltid gjør. Det er alltid hyggelig å reise dit og vi finner alltid på nye ting å gjøre og reise til. I år var vi mye innom brukthandlere i Nordjylland. Det flotte med brukthandlere er at ingen har det samme, alt er selvsagt basert på at folk har donert sine gamle ting som de ikke trenger lenger eller skal erstattes med nye moderne ting. Jeg så utrolig mye møbler jeg kunne tenkt meg, men dessverre har vi kun en 70 kvms leilighet, så det er jo overhodet ikke plass til mer.

Men blant alle disse herlighetene fant jeg en kaminstol. En nydelig kaminstol med flotte broderier og i fantastisk god stand. Men den var dessverre reservert og solgt til noen andre så den kunne vi ikke kjøpe med oss hjem. Senere den kvelden ble jeg sittende og kikke på finn.no mens vi slappet av i sommerhuset og jeg kom over en gammel kaminstol som hadde stått på et loft ihvertfall de siste 30 årene som skulle selges. Stolen stod i Holmestrand, og jeg var på ferie i Danmark.
Heldigvis var ikke stolen solgt og selgeren sa seg villig til å sitte på den til vi kom hjem fra ferie.

Stolen generelt var i så-som-så stand. Den hadde ikke originale trekket på seg, nye trekket var lagt rimelig dårlig på, salgjordene bak måtte strammes og forbena byttes (og jeg tviler sterkt på at de var originale for de stod ganske horribelt skjevt).
stol1
Jeg tok dessverre ikke et spesielt godt bilde av den før jeg satte igang, men den viser jo greit nok tilstanden til stolen, og Carmens uendelige nysgjerrighet.

Jeg satte strammere salgjorder i rygg og sete over de gamle siden jeg ikke orket å tukle for mye med dem. Dette fordi vedkommende som hadde satt på dette trekket hadde tydeligvis bestemt seg for å bruke så mange spikre som overhodet mulig, så jeg var litt sliten mot slutten. Jeg beiset for- og bakben til stolen slik at de ville være i samme farge. Nye forben kom forresten fra England ettersom jeg ikke fant noen i Norge som lagde møbelben av den sorten i tre uten å koste armer, ben og min førstefødte for å få tak i. Det eneste kjedelige er at frakten på to av bena kostet dobbelt så mye som bena selv. Men heldigvis er det ikke moms og toll på frakt så det gikk bra.

stol2

Jeg bestemte meg for at jeg ville kjøre litt drastisk på når det gjaldt det nye trekket, men samtidig måtte jeg passe på at det ville være et tilgivende stoff med tanke på hvor dårlig jeg egentlig er til å sy. Dermed falt valget på en bestemt fuskepels fra stoff&stil. Den jeg EGENTLIG ville ha var svindyr, så jeg måtte nok downsize drømmene mine litt og den billigere varianten var fin nok den og.

Selve fotskammelen fant jeg i en brukthandel i Sandefjord for 50 kr. Det var en typisk 70-talls brun chenillefløyel med rare ben som skriker «ikke vær feit og sitt på meg!»
stol3
Den behøvde jeg heldigvis ikke gjøre så veldig mye med annet enn å fjerne bena, sette på nye som var beiset i samme farve som stolen og stifte fast litt pels.

Etter to uker med rot og avklipt fuskepels som fikk leiligheten til å se ut som om jeg hadde drept og flådd et mytisk dyr midt på stuegulvet var jeg endelig ferdig.

stol4