Ørner og idylliske solnedganger

Igår hadde vi forsovet oss. Det var meningen at vi skulle opp i seks-tiden, men jeg hev meg opp i åttetiden og fant samboeren lesende på sofaen. Da var det bare å kaste på seg fillene og komme oss avgårde. Vi hadde allerede dagen før bestemt oss for å teste ut hvilken av de to veiene som var kortest å kjøre. Kom man raskere fram ved å ta av etter Aalborg og kjøre riksveien ned gjennom Holstebro, eller var det bedre å heller ta motorveien ned til Aarhus og skarpt vestover gjennom Silkeborg. Vi tok riksveien ned og motorveien opp, det viste seg å være riksveien som var raskest.

Uavhengig av dette hadde vi kommet til Ikast i rimelig grei tid, kikket litt omkring på modem og annet og fått kjøpt riktig utstyr til gutten på nærmeste Bilka før vi kjørte nordover. Vi kom frem til ørnereservatet 45 minutter før det startet og fikk vimsa litt rundt.

Ved selve showet tok jeg ingen bilder, men Marius fikk tatt et par jeg kan laste opp senere. Midt i showet hadde de en stor sort afrikansk ørn, hun het Sheba. Hun ble lokket rundt på tribunen hvor folk satt med rått kjøtt med streng instruks om å holde fingre og tær for seg selv. Da Sheba kom til vår del av tribunen og hun skulle forbi Avery fikk han seg litt av en vinge. Bokstavelig talt. Han rørte seg nesten ikke og da Sheba var på trygg avstand lente jeg mot ham og sa “I did say they’d be close”. Han smilte bare, absolutt storfornøyd.

Etter showet stakk vi til Frederikshavn for å spise på Blue Burger Cafe før vi tok reisen tilbake til Ikast for å overlevere en noget sliten Australier.

image

Vi kom ganske sendt hjem og det tok ikke lang tid før jeg sovnet. Denne gangen sov jeg adskillig bedre.

Idag har vi virret litt omkring Aalborg. Jeg har kjøpt meg to par med nye sko, og vi var på butikken Rigtige Mænd i Nørresundby for å finne klær til Marius. Han kom ut med nye sko, shorts, pike skjorter og boxere til den nette summen av 1500. De hadde nemlig storsalg på gang, det han valgte ville vel ha kostet glatt over 3500 kroner ordinær pris. Så nå er mannen glad!

Etter litt dilling omkring i Aalborg hadde vi begge to helt forferdelig vondt i føttene. Men etter litt hvile på sommerhuset, litt is på Havnekiosken i Sæby og enda mer avslapping tok vi en kjøretur nordover i retning Skagen. Vi kjørte ikke hele veien opp til, vi snudde ved Ålbæk, men vi var så utrolig heldig å se en hjort med to kalver krysse veien! Woohoo, wildlife!

Og jeg måtte selvsagt ta et par obligatoriske bilder avstrand i solnedgang.

image

image

Og den kule kirken…

Første dagen i Sæby

Jeg sov helt forferdelig dårlig natten før. Ikke bare våknet jeg flere ganger iløpet natten, jeg slet med å sovne igjen etterpå. Så da Marius, motbydelig morgenfrisk, stod opp på slaget seks og spankulerte i dusjen begynte jeg nesten å bli fristet til å sende mannen på ferie alene.

Men jeg fikk dratt meg ut av senga til slutt og hivd oss i bilen og ned på kaia.

image

Overfarten gikk helt greit, lite sjø og ikke minst støtte vi på Kim Ljung fra Seigmen!  Dette er den andre gangen vi har møtt på Seigmen-folk på en uke. Et par dager tidligere møtte vi på Alex Møklebust på Farmand. Jeg kjenner egentlig ikke igjen “kjendiser”, men Marius kjente dem igjen. Jeg hadde knapt fått med meg at dette var Tønsberg-gutter.

Vi har nå installert oss på sommerhuset og slapper av med en bok og litt tv. Imorgen blir det lang kjøretur.

Idag: pakke, Imorgen: ferie

Imorgen tidlig reiser vi endelig til Danmark. Jeg har gledet meg som en jævla unge i flere uker og jeg kan nesten garantere at jeg absolutt ikke kommer til å få sove inatt for jeg bare lengter etter å komme avgårde.

Vi skal med første ferja fra Larvik til Hirtshals. Derfra skal vi videre til Sæby for å hente nøkler til sommerhuset. Der igjen skal vi lempe av all bagasje og lignende for å kjøre rett ned til Ikast for å sjekke opp på en venn som nylig har flyttet dit fra Australia for å gå på en idrettsskole.
Dagen etter der igjen skal vi hente samme venn på togstasjonen i Århus for å kjøre helt nord i landet for å være med på show på ørnereservatet. Han ville så fryktelig gjerne med fordi han (til tross for å være fra Australia) har sett lite til dyreliv i sitt liv, inklusiv store flotte imponerende fugler. Og da klarte jeg ikke helt å si nei da.

Resten av uka sånn sett er løst planlagt. Vi skal definitivt innom Bilka og Kvickly for å handle masse and, fasan og annet kjøtt og pålegg. Ellers blir det nok til at vi virrer litt rundt til vi finner en antikvariat eller brukthandel og prøver å finne noe av interesse å kjøpe.

Jeg har allerede pakket ned alt tøyet jeg skulle ha med igår, samt “hjalp” Marius med å pakke sin koffert for å passe på at han har med alt han trenger. Når jeg pakker dager i forveien, da vet du jeg gleder meg!

Men jeg har fortsatt så mye som skal gjøres rent før jeg drar. Argh! Heldigvis kommer broren min for å passe leiligheten og kattene og han er ikke så nøya på om jeg har husket å støvsuge eller ikke.

Nå må jeg løpe igjen!

Fra Australia til Danmark

Jeg har en venn fra World of Warcraft som jeg “traff” i 2008-2009. Jeg spilte World of Warcraft på de amerikanske serverne (siden eu og us er på skilte kontoer) på den tiden sammen med en venninne fra Singapor. Hun sluttet etterhvert (og begynte igjen senere mens jeg hadde sluttet igjen) hvorpå jeg dillet omkring i spillverdenen på egenhånd. Der møtte jeg en god del mennesker som jeg stadig holder kontakten med idag.

En av dem er Avery. Bare en tenåring da jeg ble kjent med ham, fra Australia, men ustyrtelig festlig og ikke minst en skikkelig rå ‘mage‘! Han spilte mye rugby på den tiden, men de siste par årene har han gått over til håndball. Han har tydeligvis utmerket seg så godt at treneren hans forsøker å få ham inn på europeiske lag eller skoler og nå har han altså utrolig nok havnet i Ikast, Danmark, på en idrettsskole. Jeg er kjempeglad for det han har oppnådd og hvor flink han har vært, men merker meg også hvor lett jeg har for å surrogatadoptere folk når de er et par år yngre enn meg og plutselig befinner seg i en situasjon hvor de kanskje trenger litt støtte.

Avery er nemlig bare 21 år gammel og har aldri vært så langt vekk fra hjemlandet sitt i så lang tid, i et land hvor han ikke snakker samme språk. Og siden jeg kjenner Danmark såpass godt som jeg gjør og tilfeldigvis ikke bor for langt unna, har jeg prøvd å gjøre så han kommer på plass. Jeg har sendt ham linker til mobilapper som vil hjelpe ham med navigering og kollektiv transport, tips om hvilken fantastisk butikk Bilka er og spurt om det er noe han kanskje trenger som vi kan ta med til ham når vi alikevel skal til Danmark i neste uke på ferie.

Når vi reiser ned dit neste helg er planen å ta ham med til Skagen, Grenen og Ørnereservatet. Og ikke minst, Blue Burger Cafe i Frederikshavn. Sistnevnte var forslag fra Marius selv som syntes det er kult at en australsk venn har flyttet såpass nærme, og har full forståelse for at enhver som flytter såpass langt uten å ha familie og venner rundt seg kanskje trenger all den støtten man kan få selv om den kanskje ikke er fysisk rett ved siden av ham.

Jeg håper han liker seg der.