Sjøstjerne fra Lost Ocean

Det er et stykke siden sist jeg har hatt tid, lyst og ork til å sitte å fargelegge litt. Jeg finner ikke helt den roen jeg hadde før og det har vært mye virring fram og tilbake til kjøkkenbordet, tilbake igjen til kontoret, tv-tid og jeg vet ikke hva før denne i det hele tatt ble ferdig.

Men nå har jeg også klart å bli syk igjen med feber og det hele og da er det for mye surr i hodet mitt til at jeg får til noe over en lengre periode.
Sådan sett er fargelegging en flott ting fordi det er ikke noe som krever at jeg sitter med det fra start til ferdig, jeg kan ta alle pausene i verden jeg måtte ønske meg.

Bildet er fra Johanna Basford sin bok “Lost Oceans”. Jeg har ikke kjøpt de nye enda angående jul og jungel (ikke samme bok altså, hehe) men jeg kommer nok til det før eller senere.

sjohest

Min favoritt: Appelsinkake med sjokolade

Dette er en kake jeg lager OFTE. Selve basisoppskriften fant jeg på melk.no som jeg senere har tweaket litt avhengig av hva jeg vil gjøre med den. Ved et tidspunkt prøvde jeg til og med å lage kirsebærkake ut av det, men det gikk dessverre ikke så brilliant som jeg hadde håpet.

Basisoppskriften er:

  • 3 stk egg
  • 3 dl sukker
  • 4 dl hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 3 ts vaniljesukker
  • 200 g smør/margarin
  • 3 dl lettmelk

Jeg skiller eggehviten fra plommen og visper sammen eggehviten med sukker til det blir til hvit krem samtidig som jeg sakte smelter smøret i en kasserolle. Det skal IKKE koke, da er det for varmt.
Mens smøret kjøles av blander jeg inn det tørre (mel, bakepulver og vaniljesukker) og eggeplommene i bollen.
Jeg blander melken med smøret og heller det i bollen mens jeg visper godt.

Nå er basisrøren ferdig.

Det er nå jeg finner fram en appelsin. Det første jeg gjør er å finne fram et rivjern og går amok på appelsinen. Den skal være helt strippet for skall. (Øh, vask appelsinen først, gudene må vite hvor den har vært før deg). Når den er strippet for skall kutter jeg den i fire båter og skviser ut saften og blander alt dette i røren ekstra godt (Altså, både rivd appelsinskall og appelsinsaft).

Jeg setter ovnen på 175 grader og passer på at den er god og varm.

Hell røren over i en springform eller lignende. (Husk at det er veldig lett å passe på at den ikke fester seg til formen ved å først passe på å smøre på med margarin og gi et tynt lag med mel over.)

Ved dette tidspunktet finner jeg fram en HALV kokeplate med sjokolade, kutter den grovt opp i biter og rører den overfladisk inn på toppen av formen.

Settes midt i ovnen og stekes i minimum 40 minutter. Noen ganger, avhengig av ovn og størrelse på form kan den trenge opptil nesten en time. Sjekk om den er gjennomstekt fra 40 minutter og utover ved å dytte en tannpirker (eller kniv i mitt tilfelle) på midten for å se om den er ferdig. Om det stadig er noe som henger fast når du trekker den ut så skal den gjerne ha 10 minutter til. (Husk at den skal sjekkes på MIDTEN, da ytre laget selvsagt stekes raskere enn indre.)

Når den er ferdig tar jeg den ut og lar den stille og rolig kjøle seg av på en rist før jeg fjerner formen totalt.
Vanligvis pleier jeg å lage sjokoladeglasur, men gubben er ikke spesielt glad i det så det ble bare kake i denne omgang.

The Nice Guys – herlig dustefilm

Hver tirsdag i et par år nå ser gubben og jeg en film. Det er tid vi har bestemt å tilbringe sammen som ikke inkluderer en pc.

Ikveld så vi “The Nice Guys” som vi leide på Go! via Canal Digital. (Og nei, jeg får ikke betalt for å linke noe som helst sted.)

Synops fra Wikipedia sier :
“En privatdetektiv etterforsker et angivelig selvmord av en fallende pornostjerne på 1970-tallet i Los Angeles, og oppdager deretter en konspirasjon.”

Privatdetektiven spilles av Ryan Gosling, som jeg selv husker best fra tv-serien Young Hercules, mens hans langt mindre fintfølende kompanjong spilles av Russell Crowe.

Jeg har ikke lyst til å gi bort for mye annet at den var en herlig morsom dustefilm å se. Dette er ikke en film man ser for å skaffe seg en ny livsmening eller filosofere over hvorvidt marxismen bør ha flere sjanser osv. Dette er filmen man ser når man vil se en 70-talls krimfilm med herlige øyeblikk og kommentarer.

Det er selvsagt de som vil henge seg opp i ting som “Men de hadde ikke 911 på den tiden!” og annet småplukk, hvis du også er sånn så kommer ikke dette til å være filmen for deg. Hvis du derimot er litt mer som meg og bare vil bli underholdt i halvannen time så anbefales den definitivt!

Sol, sommer og skrivemaskin

Sommeren har virkelig kommet for fullt og jeg sitter ofte ute på verandaen og slapper av. I det siste har jeg sittet der for å skrive brev da jeg har havnet ganske grovt på etterskudd.

Idag, mens jeg satt uskyldig og røyka litt mens jeg hamret på skrivemaskinen min kikket jeg tilfeldig ned og så en katt som koste seg enormt i sommersola.

wp-1466073948027.jpg

Akk, dette med hvite sko

Ifjor sommer da jeg endelig kom meg på ferie til Danmark gikk jeg rundt i de dummeste ballerinaskoene noensinne. De gnager helt forferdelig over knoken til storetåa og sålen er flatere enn papirark. Det ble dermed ganske tydelig at jeg behøvde langt bedre fottøy om jeg skulle overleve ferien.

Jeg kjøpte meg dermed et par hvite slipon joggesko på Bilka. Innleggssålen bestod av noe så fantastisk som memory foam. Der og da etter så mye smerte i føttene føltes det nesten som om jeg stakk føttene i en liten bit av himmelen som koste med føttene mine. Kontrasten i behag var SÅ stor.

Dette er sko jeg nå stadig bruker ganske ofte. Memory Foam sålen er dessverre tråkket i filler og byttet ut med vanlige såler, men skoene brukes like flittig. Spesielt nå som vi går en times tur hver ENESTE dag for å få samboeren ned i vekt.

Problemet med hvite sko er selvsagt at det tar ikke lange tiden før de ser helt forferdelige ut. Møkk og skit klamrer seg til de med nebb og klør som om livet stod på spill og de er nesten umulig å holde rene. Ikke at jeg har lagt mye energi i å vaske dem vel å merke. Ærlig talt.. jeg har ordentlige hobbyer tross alt.

Men idag var det tid for et bad, for hver eneste gang vi har gått tur i sommervarmen som endelig har kommet har føttene mine nærmest svømt i svette og sålene er atter en gang så nedtråkket at det er på tide å skaffe nye.

Ved siden av alle vaskemidlene og tøymyknerne har jeg en Vanish Gold på plass. Jeg husker ikke helt nøyaktig hvorfor, for jeg syntes egentlig Vanish er noe tull. Om du ikke får det bort ved vanlig vask er det bare ikke meningen at du skal beholde akkurat det plagget osv. Jeg tror det kanskje hadde noe med en ullgenser vi kjøpte til Marius som aldri ble helt ren etter at katten bestemte seg for at det var hans nye seng.

Først fylte jeg en bøtte med sko, en kopp vanish og varmt vann og lot det stå ihvertfall 30 minutter. Etterpå la jeg skoene, uten å skylle eller annet, rett i vaskemaskinen. Satte den på full kokevask, en ny kopp med vanish rett i maskinen og lot den stå på. Skoene er stadig ikke tørre ettersom tørketrommel er for pyser og folk som ønsker seg tørketrommel (jeg er selvsagt sistnevnte), men de ble betraktelig.. renere. Eller.. nærme nok..

wp-1465995640875.jpg