2 Comments

Nytt kontor i grå og metallisk tapet

I leiligheten hvor vi bor har vi nå vært i 10 år. Det lille rommet jeg nå bruker som kontor er egentlig et kott som har blitt brukt som kontor, lagringsplass, oppbevaring av frysere, mindre soverom for en viss australsk venn og så tilbake til kontor igjen.
I de 10 årene har rommet alltid hatt den samme strietapeten som kattene elsker så fælt å klore i filler, laminatgulvet full av riper og flekker og en enkel taklampe som til slutt måtte tas ned da den ved et tidspunkt hadde stått på for lenge og nesten tok fyr.

Etter at Junior hadde flyttet ut av kontoret til Marius og opp til Nærbø for å spille håndball bestemte jeg meg for at jeg for en gangs skyld skulle ta meg sammen nok til å pusse opp det enkelte rommet slik at det var pent og koselig og akkurat slik jeg ville ha det uten strietapet som kattene kloret opp.

Her er et førbilde:

Etter to ukers tid med feber og influensa bestemte jeg meg for å komme igang i mitt eget tempo. Vi flyttet skrivebordet mitt med jobbpc inn på kontoret til Marius i mellomtiden slik at jeg ikke ble nødt til å ta fridager i prosessen. Det eneste man kan se står igjen der inne er litt søppel på gulvet og et lite stuebord (lære seg å lese cm-måling på ikea sine sider er viktig!) og den usedvanlig gamle printeren vi hadde stående.

De viktigste tingene jeg behøvde hadde jeg kjøpt i forveien. F. eks. Jotun Kvist- og sperregrunning som passer på at takets kvister ikke svetter gjennom malingen. Veggfornyer som tilfeldigvis var på salg på Maxbo AKKURAT den uken. Og jeg hadde plukket med meg et par pakker med laminatgulv som også tilfeldigvis var på salg på OBS Bygg (Jeg kan dette med timing tydeligvis). En bøtte med vanlig kritthvit maling var kjøpt til minimumspris på Jula.

Selve tapeten tok meg ganske lang tid å finne. Opprinnelig var planen min å gjøre rommet superjentete med Barbierosa eller noe. Men jeg fant liksom ikke noe jeg helt likte og jeg ville gjerne gjøre noe i metallisk tapet slik at gjenskinnet i denne ville hjelpe til med å få rommet/kottet til å virke større enn det egentlig var. Etter mye surfing kom jeg fram til at å tusle ned på nærmeste interiørbutikk for å kjøpe tapet kom til å bli alltfor dyrt. Beklager folkens, men jeg har ikke 1500 kr per rull. Så som jeg alltid gjør i slike situasjoner så finner jeg fram Ebay.

Nå skal det nevnes at å kjøpe tapet på Ebay kan være litt risikabelt. For det første så vet man aldri helt hva man får, og ettersom annonsen ofte kun inneholder et vist antall bilder som gjerne virker i produktets favør så vet man aldri helt om tapeten man har bestilt kommer til å være akkurat slik du får inntrykket av. Det jeg gjorde var å google tapetens navn og finne flere bilder hos andre selgere og interiørsider.

Jeg endte opp med en Crown tapet som kalles Signature French Grey Damask til under 9 pund per rull. Jeg endte opp med å kjøpe to under feilaktig tro på dette ville være nok for mitt lille kott. Så i ettertid ble jeg også nødt til å plukke opp en supermatt grå maling til å dekke de to resterende veggene og i det store og det hele ble det egentlig veldig pent.

Skrivebord, ny kontorstol og hylle med hjul ble kjøpt på Ikea til under 1500 kr, det absolutt dyreste var faktisk stolen.




Syskrin – min nyeste store kjærlighet!

Vi er ofte innom forskjellige brukthandlere rundt omkring i Vestfold, Telemark og Buskerud. Så se for deg hvor utrolig glad jeg ble da jeg fant dette nydelige syskrinet til bare 200 kroner som er DOBBELT så stort som syskrinet jeg allerede har. Vi var på Erikshjälpen rett utenfor/i Tønsberg på en tilfeldig tur da jeg fant den.

Den er i veldig god stand, men mangler to skruer, hvorav den ene holdt et av spilene på plass på andre siden. Dette skal nok lett kunne fikses. Min plan på å pusse det opp består av ideen av «sparkly perlemor». Det gir sikkert ikke spesielt mye mening før det er ferdig, men det er også helt iorden.

Spilene på siden, håndtaket og bena blir mest antagelig malt mørk brun eller lakksvart, mens resten av den kommer til å få en omgang med perlemorhvit og glitterglans fra airbrush. Jeg tror dette kommer til å bli knall!

Sjøstjerne fra Lost Ocean

Det er et stykke siden sist jeg har hatt tid, lyst og ork til å sitte å fargelegge litt. Jeg finner ikke helt den roen jeg hadde før og det har vært mye virring fram og tilbake til kjøkkenbordet, tilbake igjen til kontoret, tv-tid og jeg vet ikke hva før denne i det hele tatt ble ferdig.

Men nå har jeg også klart å bli syk igjen med feber og det hele og da er det for mye surr i hodet mitt til at jeg får til noe over en lengre periode.
Sådan sett er fargelegging en flott ting fordi det er ikke noe som krever at jeg sitter med det fra start til ferdig, jeg kan ta alle pausene i verden jeg måtte ønske meg.

Bildet er fra Johanna Basford sin bok «Lost Oceans». Jeg har ikke kjøpt de nye enda angående jul og jungel (ikke samme bok altså, hehe) men jeg kommer nok til det før eller senere.

sjohest

Min favoritt: Appelsinkake med sjokolade

Dette er en kake jeg lager OFTE. Selve basisoppskriften fant jeg på melk.no som jeg senere har tweaket litt avhengig av hva jeg vil gjøre med den. Ved et tidspunkt prøvde jeg til og med å lage kirsebærkake ut av det, men det gikk dessverre ikke så brilliant som jeg hadde håpet.

Basisoppskriften er:

  • 3 stk egg
  • 3 dl sukker
  • 4 dl hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 3 ts vaniljesukker
  • 200 g smør/margarin
  • 3 dl lettmelk

Jeg skiller eggehviten fra plommen og visper sammen eggehviten med sukker til det blir til hvit krem samtidig som jeg sakte smelter smøret i en kasserolle. Det skal IKKE koke, da er det for varmt.
Mens smøret kjøles av blander jeg inn det tørre (mel, bakepulver og vaniljesukker) og eggeplommene i bollen.
Jeg blander melken med smøret og heller det i bollen mens jeg visper godt.

Nå er basisrøren ferdig.

Det er nå jeg finner fram en appelsin. Det første jeg gjør er å finne fram et rivjern og går amok på appelsinen. Den skal være helt strippet for skall. (Øh, vask appelsinen først, gudene må vite hvor den har vært før deg). Når den er strippet for skall kutter jeg den i fire båter og skviser ut saften og blander alt dette i røren ekstra godt (Altså, både rivd appelsinskall og appelsinsaft).

Jeg setter ovnen på 175 grader og passer på at den er god og varm.

Hell røren over i en springform eller lignende. (Husk at det er veldig lett å passe på at den ikke fester seg til formen ved å først passe på å smøre på med margarin og gi et tynt lag med mel over.)

Ved dette tidspunktet finner jeg fram en HALV kokeplate med sjokolade, kutter den grovt opp i biter og rører den overfladisk inn på toppen av formen.

Settes midt i ovnen og stekes i minimum 40 minutter. Noen ganger, avhengig av ovn og størrelse på form kan den trenge opptil nesten en time. Sjekk om den er gjennomstekt fra 40 minutter og utover ved å dytte en tannpirker (eller kniv i mitt tilfelle) på midten for å se om den er ferdig. Om det stadig er noe som henger fast når du trekker den ut så skal den gjerne ha 10 minutter til. (Husk at den skal sjekkes på MIDTEN, da ytre laget selvsagt stekes raskere enn indre.)

Når den er ferdig tar jeg den ut og lar den stille og rolig kjøle seg av på en rist før jeg fjerner formen totalt.
Vanligvis pleier jeg å lage sjokoladeglasur, men gubben er ikke spesielt glad i det så det ble bare kake i denne omgang.

The Nice Guys – herlig dustefilm

Hver tirsdag i et par år nå ser gubben og jeg en film. Det er tid vi har bestemt å tilbringe sammen som ikke inkluderer en pc.

Ikveld så vi «The Nice Guys» som vi leide på Go! via Canal Digital. (Og nei, jeg får ikke betalt for å linke noe som helst sted.)

Synops fra Wikipedia sier :
«En privatdetektiv etterforsker et angivelig selvmord av en fallende pornostjerne på 1970-tallet i Los Angeles, og oppdager deretter en konspirasjon.»

Privatdetektiven spilles av Ryan Gosling, som jeg selv husker best fra tv-serien Young Hercules, mens hans langt mindre fintfølende kompanjong spilles av Russell Crowe.

Jeg har ikke lyst til å gi bort for mye annet at den var en herlig morsom dustefilm å se. Dette er ikke en film man ser for å skaffe seg en ny livsmening eller filosofere over hvorvidt marxismen bør ha flere sjanser osv. Dette er filmen man ser når man vil se en 70-talls krimfilm med herlige øyeblikk og kommentarer.

Det er selvsagt de som vil henge seg opp i ting som «Men de hadde ikke 911 på den tiden!» og annet småplukk, hvis du også er sånn så kommer ikke dette til å være filmen for deg. Hvis du derimot er litt mer som meg og bare vil bli underholdt i halvannen time så anbefales den definitivt!